Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Paulus’ brev til romerne
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16| < Forrige kapittel |
|
Hilsener 16Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ. 2 Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg. 3 Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. 4 De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. 5 Hils også menigheten som samles i huset deres. Hils min kjære Epainetos, han som er en første frukt for Kristus i Asia. 6 Hils Maria som har arbeidet så mye for dere. 7 Hils Andronikos og Junia, mine landsmenn, som har sittet i fengsel sammen med meg. De har et godt navn blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg. 8 Hils Ampliatus, min kjære venn i Herren. 9 Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og min kjære Stakys. 10 Hils Apelles, som har stått sin prøve i Kristus. Hils alle hos Aristobolos. 11 Hils min landsmann Herodion. Hils alle dem hos Narkissos som er i Herren. 12 Hils Tryfena og Tryfosa, som arbeider hardt for Herren. Hils den kjære Persis, som har arbeidet så mye for Herren. 13 Hils Rufus, Herrens utvalgte, og hans mor; hun har vært en mor for meg også. 14 Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og våre søsken hos dem. 15 Hils Filologos, Julia, Nerevs og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er sammen med dem. 16 Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter hilser dere. 17 Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte. 19 Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde. 20 Må fredens Gud snart knuse Satan under føttene deres! Vår Herre Jesu nåde være med dere! 21 Timoteus, min medarbeider, og mine landsmenn Lukius, Jason og Sosipater hilser dere. 22 Jeg, Tertius, som har skrevet ned brevet, hilser dere i Herren. 23 Gaius, som er vert for meg og hele menigheten, hilser dere. Erastos, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. 24 *Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.• 25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen. |
| < Forrige kapittel |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!