Bibelen 2011 Bokmål (N11BM)
25

Paulus anker til keiseren

251Tre dager etter at Festus hadde tiltrådt sitt embete, dro han fra Cæsarea og opp til Jerusalem. 2

25,2
24,1
Overprestene og jødenes ledere kom da til ham med sin anklage mot Paulus. Og de ba ham 3
25,3
23,12
gjøre dem den tjenesten å sende Paulus til Jerusalem. De ville nemlig legge seg i bakhold og drepe ham underveis. 4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle tilbake dit. 5«Lederne deres kan følge med ned og legge fram anklagen», sa han, «om det da er noe galt ved mannen».

6Han var ikke mer enn åtte–ti dager hos dem før han reiste ned til Cæsarea igjen. Neste dag tok han plass på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram. 7

25,7
24,513
Da han kom inn, ble han omringet av de jødene som var kommet ned fra Jerusalem, og de fremførte mange alvorlige beskyldninger som de ikke kunne bevise. 8
25,8
24,12
Men Paulus forsvarte seg og sa: «Jeg har ikke forbrutt meg, verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.» 9
25,9
24,27
Festus ville gjerne vinne velvilje hos jødene og sa til Paulus: «Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken avgjort der, med meg som dommer?» 10Men Paulus svarte: «For keiserens domstol står jeg. Det er hans sak å dømme meg. Mot jødene har jeg ikke gjort noe galt, det vet du veldig godt. 11Hvis jeg har begått en forbrytelse og gjort noe som fortjener dødsstraff, ber jeg ikke om å få slippe å dø. Men hvis det ikke er noe i det de anklager meg for, da kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker saken min inn for keiseren.» 12Festus drøftet saken med rådet sitt og erklærte: «Du har anket til keiseren, og til keiseren skal du dra.»

Paulus for Festus og kong Agrippa

1325,13 Agrippa Markus Julius Agrippa 2. (ca. 27–100 e.Kr.) etterfulgte i år 48 e.Kr. sin onkel Herodes 2. som regent over Kjalkis, et smårike ved Libanon, og var landsfyrste over store deler av Palestina 53–100 e.Kr. Berenike var hans søster og enke etter Herodes 2.Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å besøke Festus. 14

25,14
24,27
Siden de ble der flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen. «Jeg har en mann her», sa han, «som Feliks etterlot som fange. 15Da jeg dro til Jerusalem, reiste overprestene og jødenes eldste anklage mot ham og ba om å få ham dømt. 16Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å utlevere noen som er anklaget, før han personlig har møtt anklagerne og fått anledning til å forsvare seg mot klagen. 17Så kom de sammen her, og jeg lot dem ikke vente lenge; allerede dagen etter inntok jeg dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram. 18Anklagerne stilte seg rundt ham, men de kom ikke med beskyldninger om slike forbrytelser som jeg hadde ventet. 19
25,19
18,14
Det de anførte mot ham, gjaldt noen stridsspørsmål i deres egen religion og noe om en viss Jesus som var død, men som Paulus påsto er i live. 20Jeg visste ikke hvordan jeg skulle etterforske denne saken, og spurte om han kunne tenke seg å reise til Jerusalem for å få dom i saken. 21Men Paulus anket og ville sitte i varetekt inntil hans høyhet, keiseren, kunne avgjøre saken. Derfor befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg får sendt ham til keiseren.» 22
25,22
Luk 23,8
Agrippa sier til Festus: «Jeg kunne selv ha lyst til å høre denne mannen.» «I morgen skal du få høre ham», svarte han.

23Neste dag kom Agrippa og Berenike i full stas og toget inn i audienssalen sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. På ordre fra Festus ble Paulus ført inn. 24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle dere som er sammen med oss! Her ser dere den mannen som har fått hele den jødiske befolkning til å vende seg til meg både i Jerusalem og her. De har høylytt forlangt at han ikke måtte få leve lenger. 25

25,25
23,29
26,31
Jeg ble klar over at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff. Men han har selv anket til hans høyhet, keiseren, og jeg har besluttet å sende ham dit. 26Imidlertid har jeg ikke sikre opplysninger å skrive til vår hersker. Derfor fører jeg ham fram for dere, i første rekke for deg, kong Agrippa, så jeg etter forhøret kan vite hva jeg skal skrive. 27For jeg synes det er meningsløst å oversende en fange uten å gjøre rede for anklagen mot ham.»

26

Paulus forsvarer seg for kong Agrippa

261Agrippa sa da til Paulus: «Du har tillatelse til å legge fram din sak.» Paulus hevet hånden og begynte forsvarstalen sin:

2«Jeg priser meg lykkelig at det er for deg, kong Agrippa, jeg i dag skal forsvare meg mot alt det jødene anklager meg for, 3du har jo godt kjennskap til alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg. 4Mitt liv er kjent for alle jøder, for helt fra barndommen har jeg levd blant folket mitt og i Jerusalem. 5

26,5
23,6
Fil 3,5
Derfor vet de også, hvis de bare ville vitne om det, at jeg først levde som fariseer og hørte til den strengeste retningen i vår religion. 6
26,6
23,6
24,15
28,20
Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løftet Gud ga våre fedre. 7Det løftet håper vårt tolvstammefolk å få se oppfylt – derfor dyrker de Gud utrettelig natt og dag. På grunn av dette håpet, konge, blir jeg anklaget av jøder. 8Hvorfor regnes det som utrolig blant dere at Gud vekker opp døde?

9

26,9
9,1
Jeg mente selv en gang at det var en plikt å sette alt inn på å bekjempe nasareeren Jesu navn. 1026,10 de hellige >9,13.Det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det snakk om å henrette dem, stemte jeg for. 11Rundt om i alle synagogene fikk jeg dem ofte straffet for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byene i utlandet.

12

26,12
9,1–19
22,6–16
Da jeg drev på med dette, reiste jeg en gang til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene. 13Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring meg og dem som var med meg. 1426,14 stampe mot brodden Uttrykket i den gr. teksten er en dagligdags talemåte. Det antyder bildet av en okse som stritter imot piggen som oksedriveren driver den fram med.Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.’ 15Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og Herren sa: ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger. 16
26,16
Esek 2,13
Men reis deg nå og stå på føttene! Jeg har vist meg for deg for å velge deg ut til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg, og om det du siden skal få se 17når jeg berger deg fra ditt eget folk og fra hedningfolkene. Jeg sender deg til dem 18
26,18
Jes 42,7
Apg 20,32
Ef 1,18
Kol 1,12
for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.’

19

26,19
Gal 1,16
Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. 20
26,20
Luk 3,8
Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. 21
26,21
21,30
Dette er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg. 22
26,22
Luk 24,44
Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, 23
26,23
Jes 42,6
49,6
Apg 13,461 Kor 15,20+
at Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lyset både for sitt eget folk og for hedningfolkene.»

24Da han kom til dette punktet i forsvarstalen, ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus! All lærdommen din driver deg fra forstanden.» 25Paulus svarte: «Jeg er ikke fra forstanden, ærede Festus, for alt jeg sier, er sant og vel gjennomtenkt. 26Kongen kjenner til alt dette, og til ham taler jeg rett ut. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi; det er jo ikke skjedd i en avkrok. 27Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.» 28Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen.» 29Og Paulus svarte: «Like før eller langt igjen, mitt ønske til Gud er at både du og alle som hører meg i dag, må bli som jeg, bare uten disse lenkene.»

30Så reiste kongen seg sammen med landshøvdingen og Berenike og hele følget deres. 31

26,31
25,25
Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Den mannen har ikke gjort noe som han fortjener dødsstraff eller fengsel for.» 32
26,32
25,11
Og Agrippa sa til Festus: «Han kunne ha vært løslatt om han ikke hadde anket til keiseren.»

27

Reisen til Roma

271Da det var avgjort at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overlatt til en offiser ved navn Julius fra Den keiserlige bataljon. 2

27,2
19,29+
Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havnene i Asia, og seilte så ut. Sammen med oss var makedoneren Aristarkos fra Tessalonika. 3Dagen etter seilte vi inn til Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å besøke vennene sine og nyte godt av deres omsorg. 427,4 i le av her: nord for øya.Vi stakk til sjøs igjen og seilte i le av Kypros, fordi vi hadde vinden imot. 5Så satte vi over havstykket utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia. 6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han lot oss gå om bord i det.

7I flere dager gikk det smått framover, og vi klarte så vidt å komme på høyde med Knidos. Vinden hindret oss i å komme videre, og vi holdt derfor ned under Kreta ved Salmone-neset. 8Dette klarte vi så vidt å runde og kom til et sted som ble kalt «Gode havner», like ved byen Lasea.

927,9 fastedagen et annet navn på soningsdagen, ca. 1. oktober. Jf. 3 Mos 16,29–31. =fester og høytider.Vi hadde brukt lang tid, og det var ikke lenger trygt å ferdes på sjøen, da det allerede var etter fastedagen. Derfor advarte Paulus dem 10

27,10
2 Kor 11,26
og sa: «Jeg ser at det å seile videre vil bety ulykke og tap av last og skip, ja, fare for vårt liv.» 11Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus sa. 12Og da dette var en dårlig havn for vinteropplag, holdt de fleste på at de skulle seile derfra og forsøke å nå Føniks for å ligge vinteren over der. Denne havnen på Kreta er åpen mot sørvest og nordvest.

Stormen

13Da det nå blåste opp en svak sønnavind, mente de at de kunne gjennomføre planen, og de lettet anker og seilte langs Kreta nær land. 14Men ganske snart kom en virvelstorm fra nordøst, Evrakýlon som de kaller den, kastende inne fra øya. 15Skipet ble feid av gårde, og det var ikke mulig å holde det opp mot vinden, så vi ga opp og lot oss drive. 16Da vi kom i le av en liten øy som heter Kauda, klarte vi så vidt å redde skipsbåten. 1727,17 Syrtegrunnene lå i Middelhavets sørligste del, utenfor kysten av Libya.Etter at de hadde fått den om bord, tok de nødutstyret i bruk og surret skipet med tau. Nå var de redde for å drive av mot Syrtegrunnene, derfor senket de forseilet, og slik seilte de videre. 18Men stormen raste fortsatt, og neste dag begynte de å kaste lasten over bord. 19Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyret i sjøen. 20Verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og det kraftige uværet fortsatte. Til slutt mistet vi alt håp om redning.

21Nå hadde de ikke fått mat i seg på lenge, og Paulus steg fram blant dem og sa: «Gode menn, dere skulle hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere vært spart for både ulykken og tapet. 22Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt. 23For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa: 24

27,24
23,11
‘Vær ikke redd, Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.’ 25Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. 26
27,26
28,1
Vi kommer til å strande på en eller annen øy.»

2727,27 Adriaterhavet Navnet ble den gang brukt om hele den delen av Middelhavet som ligger mellom Hellas, Italia og Afrika.Da vi hadde seilt på Adriaterhavet i fjorten døgn, fikk sjøfolkene midt på natten kjenning av land. 2827,28 tjue … femten favner ca. 37 m og 28 m. =mål og vekt.De loddet og fant tjue favner. Litt lenger inne loddet de igjen og fant femten favner. 29De var redde for å bli knust mot klippene og kastet fire ankere fra akterstavnen og ønsket bare at det måtte bli dag. 30Sjøfolkene forsøkte å rømme skipet, og de satte skipsbåten på vannet mens de lot som de ville sette ankere fra baugen. 31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir værende om bord, kan dere ikke bli reddet.» 32Da kappet soldatene tauene som holdt skipsbåten, og lot den drive av.

33Mens de ventet på daggry, oppfordret Paulus alle til å spise. «Dere har gått uten mat i fjorten dager og ventet og har ikke fått det minste i livet. 34Derfor råder jeg dere nå til å spise; det er nødvendig for at dere skal bli reddet. Ingen av dere skal miste så mye som et hårstrå på hodet.» 35Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud mens alle hørte på, brøt det i stykker og spiste. 36Alle fikk nå nytt mot, og de tok også selv mat til seg. 37Vi var i alt 276 mennesker om bord. 38Da de var blitt mette, hev de kornlasten på sjøen for å lette skipet.

Forliset

39Da dagen brøt fram, dro de ikke kjensel på kysten. Men de så en bukt med flat strand, og der ville de prøve å sette skipet på grunn. 40De kappet alle ankrene og lot dem gå, og samtidig løste de surringene på rorene. Så satte de forseilet og sto inn mot land med vinden. 41De drev inn mot en sandbanke med dypt vann på begge sider, og der rente de skipet på grunn. Forstavnen boret seg dypt ned og ble stående helt fast, mens akterskipet etter hvert ble slått i stykker av brenningene. 42Soldatene ville nå drepe fangene, for at ikke noen skulle legge på svøm og rømme. 43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i planen. Han ga ordre om at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land. 44

27,44
27,22
Så skulle de andre komme etter, noen på planker og andre på vrakrester. På denne måten kom alle velberget i land.