Bibelen 1978/85 Bokmål (N78BM)
2

Paulus anerkjennes av de andre apostlene

21Fjorten år senere drog jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg hadde også Titus med meg.

2,1
Apg 15,2
2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram for dem det evangelium jeg forkynner blant folkeslagene; for jeg ville ikke at hele mitt arbeid skulle være forgjeves.
2,2
Fil 2,16
3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
2,3
Tit 1,4+
4Dette kravet kom fra noen falske brødre som hadde sneket seg inn for å lure på den frihet vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til treller.
2,4
Apg 15,124
Gal 5,113
5Men ikke et øyeblikk gav vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle bevares for dere. 6Og de mest ansette – hvor store de var, betyr ingen ting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav.
2,6
Rom 2,11+
7Tvert imot forstod de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik som Peter for de omskårne. 8For han som med sin kraft gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde på samme måte meg til apostel for de uomskårne. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet som selve søylene, innså hvilken nåde jeg hadde fått, da gav de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til folkeslagene, de til jødene. 10Vi skulle bare huske på de fattige, og det har jeg alltid lagt vinn på å gjøre.2,10 de fattige menigheten i Jerusalem. Se Rom 15,26
2,10
Rom 15,25

Både jøder og hedninger blir rettferdige ved troen

11Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, for hans opptreden hadde dømt ham. 12Før det kom noen fra Jakob, holdt han måltid sammen med de hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for de omskårne. 2,12 trakk seg tilbake Jødene mente at de ble urene ved å spise sammen med hedninger.

2,12
Apg 11,2
13Også de andre jødekristne hyklet sammen med ham, så til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres. 14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas i alles nærvær: «Når du som er jøde, ikke lever etter jødisk, men etter hedensk skikk, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?»
2,14
1 Tim 5,20
15Vi er av fødsel jøder og ikke syndere av hedensk ætt. 16Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger.
2,16
Sal 143,2
Rom 3,2028
4,5
Gal 3,11
17Men hvis også vi jøder blir stående som syndere, når vi vil bli rettferdige i Kristus, er da ikke Kristus blitt en tjener for synden? Slett ikke! 18Hvis jeg bygger opp igjen det jeg har brutt ned, da kan det med rette sies at jeg er en lovbryter. 19Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus;
2,19
Rom 7,1
20jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.
2,20
Joh 15,13
Rom 6,3Gal 5,24
Fil 1,21
1 Joh 3,16
21Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.

3

Lov eller tro – forbannelse eller velsignelse

31Uforstandige galatere! Hvem er det som har forhekset dere, dere som har fått den korsfestede Jesus Kristus malt for øynene deres?

3,1
Luk 24,25
1 Kor 2,2
2Svar meg nå på én ting: Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro?
3,2
Apg 11,17
Gal 4,6
3Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden; vil dere nå fullføre med menneskeverk? 4Har dere opplevd alt dette til ingen nytte – hvis det da virkelig var til ingen nytte. 5Han som gir dere Ånden og som gjør under blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger, eller fordi dere hører budskapet og tror? 6Om Abraham heter det jo: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.
3,6
1 Mos 15,6
Rom 4,3
7Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn.
3,7
Rom 4,1116
8Skriften forutså at Gud vil rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
3,8
1 Mos 12,3
9Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham.
3,9
Rom 4,16
10Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast på alt det som står skrevet i lovboken og gjør etter det.
3,10
5 Mos 27,26
11Og når det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro, er det klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven.
3,11
Hab 2,4
Rom 1,17
Gal 2,16
12I loven kommer det ikke an på tro, der heter det: Den som holder budene, skal leve ved dem.
3,12
3 Mos 18,5
Luk 10,28+
13Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre.
3,13
Rom 8,35 Mos 21,23
14Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
3,14
1 Mos 12,3
Apg 2,33

Loven og løftet om barnekår

15Brødre, jeg tar et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et rettsgyldig testamente, enda det bare er opprettet av et menneske. 3,15 testamente, pakt i grunnteksten samme ord. 16Gud gav løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke flertall, «til hans ætter», men entall, «til din ætt»; det er Kristus.

3,16
1 Mos 12,7
13,15
17,7
24,7
17Jeg mener altså dette: En pakt som allerede er opprettet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft.
3,17
2 Mos 12,40
18Hvis arven avhenger av loven, da blir den ikke gitt på grunn av løftet. Men det var jo ved et løfte Gud i sin nåde gav arven til Abraham.
3,18
Rom 4,1311,6

19Hvorfor ble så loven gitt? Den ble gitt som et tillegg for å gjøre klart hva lovbrudd er, inntil den ætt kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. 3,19 en mellommann Moses.

3,19
Rom 4,15Apg 7,3853
Hebr 2,2
20Men en mellommann trenges ikke hvor det bare er én, og Gud er én. 21Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! Hvis det overhodet var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne vi vinne rettferdigheten ved loven.
3,21
Rom 8,2
22Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovt.
3,22
Rom 3,911,32
23Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart.
3,23
Hebr 9,10
24Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen.
3,24
Rom 3,2410,4
25Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus.
3,26
Joh 1,12
27Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.
3,27
Rom 6,313,14
28Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.
3,28
Joh 17,21
Rom 10,12
1 Kor 12,13
Kol 3,11
29Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.
3,29
Rom 4,16

4

41La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han i samme stilling som en slave, enda han er herre over hele eiendommen. 2Han står under formyndere og forvaltere helt til den tid hans far har bestemt. 3Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, levde vi som slaver under grunnkreftene i verden. 4,3 grunnkreftene i verden de makter og lover som rår i den falne verden. Se Kol 2,8.20f.

4,3
Kol 2,20
4Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.
4,4
Mark 1,15
Joh 1,14
Rom 1,3
Ef 1,10
5Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår.
4,5
3,1326
6Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!»
4,6
Mark 14,36
Rom 8,15
7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
4,7
3,29

Paulus har omsorg for galaterne

8Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under de guder som i virkeligheten ikke er guder.

4,8
Jes 37,19
1 Kor 8,412,2+
9Men nå når dere kjenner Gud, ja, hva mer er, når dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene i verden? Vil dere trelle under dem igjen?
4,9
Kol 2,20
10Dere passer nøye på dager, måneder, høytider og år. 4,10 dager, måneder, høytider og år Det siktes til den jødiske festkalender.
4,10
Rom 14,5
Kol 2,16
11Jeg er redd for at alt mitt strev med dere har vært forgjeves!
4,11
Fil 2,16

12Jeg ber dere, brødre: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg urett.

4,12
1 Kor 9,21
11,1
13Dere vet jo hvordan det gikk til at jeg forkynte evangeliet for dere den første gangen. Det kom av at jeg var blitt syk. 14Men dere lot dere ikke friste av dette til å forakte eller avsky meg; dere tok imot meg som en engel fra Gud, ja, som Kristus Jesus selv.
4,14
Matt 10,40
15Hvor er det nå blitt av jubelen fra den gang? Jeg kan bevitne at den gang hadde dere gjerne revet ut øynene deres og gitt meg, om det var mulig. 16Men er jeg nå blitt en fiende fordi jeg har sagt dere sannheten?
4,16
Am 5,10
17Den iver disse andre viser for dere, er ikke av det gode. De vil bare skille dere ut for å vinne dere som tilhengere. 18Det kan være bra nok at det er noen som viser iver for dere, også i mitt fravær, når det bare er en iver for det gode. 19Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere!
4,19
1 Kor 4,15
20Jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne finne den rette tonen overfor dere. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.

Den gamle og den nye pakt

21Si meg, dere som vil stå under loven, hører dere ikke på loven? 22Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen.

4,22
1 Mos 16,15
21,2
23Trellkvinnens sønn ble født etter naturens vanlige orden, den frie kvinnens sønn ble født etter Guds løfte.
4,23
1 Mos 17,16
Rom 9,7
24I dette ligger en dypere mening. De to kvinnene står for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra fjellet Sinai; hennes barn fødes til trelldom.
4,24
5,1
25Navnet Hagar står for fjellet Sinai i Arabia, og Hagar svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i trelldom med sine barn. 4,25 Hagar Navnet Hagar ligner på det arabiske navn på et fjell i Arabia, som ble satt i forbindelse med fjellet Sinai. 26Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet:
4,26
Hebr 12,22
Åp 3,12
21,210

27Gled deg, du ufruktbare, som ikke fødte,

bryt ut i jubel, du som ikke hadde veer.

For hun som lever alene, har flere barn

enn hun som har mann.

4,27
Jes 54,1

28Og dere, brødre, er barn i kraft av løftet slik som Isak.

4,28
3,29
29Men han som var født på vanlig måte, forfulgte den gang ham som var født i kraft av Ånden, og slik er det også i dag.
4,29
1 Mos 21,9
30Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn.
4,30
1 Mos 21,10
Joh 8,35
31Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen.

Vi bruker cookies for å lagre informasjon som legges igjen på våre nettsider. Les mer om vår personvernerklæring[skjul beskjed]