Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Saul dør
10Filisterne gikk til kamp mot Israel. Da flyktet israelittene for dem, og det lå mange falne på Gilboa-fjellet.  2 Filisterne var like i hælene på Saul og sønnene hans, og de felte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.  3 Saul var hardt presset i kampen, bueskytterne oppdaget ham, og han skalv av redsel for dem.  4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var helt skrekkslagen. Da tok Saul selv sverdet og styrtet seg mot det.  5 Da våpenbæreren så at Saul var død, styrtet han seg mot sverdet sitt og fulgte ham i døden.  6 Slik døde Saul og hans tre sønner, og hele hans hus døde ut med ham.  7 Da alle israelittene som bodde i dalen, så at soldatene hadde flyktet, og at Saul og sønnene hans var falt, forlot de byene sine og flyktet. Siden kom filisterne og slo seg ned der.
   
 8 Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde. Da fant de Saul og sønnene hans som lå falne på Gilboa-fjellet.  9 De plyndret Saul og tok med seg hodet og våpnene hans. Så sendte de bud rundt om i filisternes land for å rope ut seiersbudskapet for gudebildene og for folket. 10 Våpnene hans la de ned i sitt gudetempel, og hodeskallen hengte de opp i Dagons tempel.
   
11 Da hele Jabesj i Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort med Saul, 12 dro alle våpenføre menn av sted. De tok likene av Saul og sønnene hans og førte dem til Jabesj. Så gravla de knoklene deres under eiketreet i Jabesj og fastet i sju dager.
   
13 Slik døde Saul fordi han hadde vært troløs mot Herren og ikke holdt Herrens ord. Han hadde også rådspurt gjenferd, 14 men ikke søkt råd hos Herren. Derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

18. august 2022

Dagens bibelord

Jesaja 64,6–65,2

Les i nettbibelen

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. ... Vis hele teksten

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. 8Herre, ver ikkje harm, hugs ikkje vår skuld for alltid! Sjå no hit, alle er vi ditt folk! 9Dine heilage byar har vorte til ørken, Sion har vorte ein ørken og Jerusalem ei øydemark. 10Vårt heilage og herlege tempel, der fedrane våre lova deg, har elden svidd av. Alt vi var glade i, er lagt i ruinar. 11Kan du tola dette, Herre, teia og audmjuka oss så djupt? 1Eg hadde svar til dei som ikkje spurde, eg var å finna for dei som ikkje søkte meg. Eg sa: «Her er eg! Her er eg!» til eit folkeslag som ikkje kalla på mitt namn. 2Heile dagen rekte eg hendene ut til eit trassig folk som gjekk fram etter eigne tankar på vegar som ikkje var gode.