Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Paktkisten kommer til Jerusalem
15Siden bygde kongen seg flere hus i Davidsbyen. Han gjorde i stand et sted for Guds paktkiste og reiste et telt for den.  2 Den gangen sa David: «Ingen andre enn levittene må bære Guds paktkiste; for dem har Herren utvalgt til å bære paktkisten og til å tjene ham for alltid.»  3 Så samlet David hele Israel i Jerusalem. De skulle være med og føre Herrens paktkiste opp til det stedet han hadde gjort i stand for den.  4 David kalte sammen Arons etterkommere og levittene:  5 av Kehats etterkommere Uriel, den øverste, og hans slektninger, 120 mann;  6 av Meraris etterkommere Asaja, den øverste, og hans slektninger, 220 mann;  7 av Gersjoms etterkommere Joel, den øverste, og hans slektninger, 130 mann;  8 av Elisafans etterkommere Sjemaja, den øverste, og hans slektninger, 200 mann;  9 av Hebrons etterkommere Eliel, den øverste, og hans slektninger, 80 mann; 10 av Ussiels etterkommere Amminadab, den øverste, og hans slektninger, 112 mann.
   
11 Så kalte David til seg prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab 12 og sa til dem: «Dere er overhoder for levittenes familier. Gjør dere rene og hellige sammen med brødrene deres, slik at dere kan føre paktkisten til Herren, Israels Gud, opp til det stedet jeg har gjort i stand for den. 13 Det var fordi dere ikke var med forrige gang, at Herren brøt løs mot oss, fordi vi ikke søkte ham på rett vis.» 14 Så gjorde prestene og levittene seg rene og hellige for å føre opp Herren, Israels Guds paktkiste. 15 Og levittene bar den på skuldrene sine etter bærestengene, slik som Moses hadde pålagt dem etter Herrens ord.
   
16 Nå sa David til de øverste blant levittene at de skulle la sine brødre sangerne gjøre tjeneste med musikkinstrumenter, med harper, lyrer og symbaler. De skulle spille og la sangen lyde høyt til glede og fest. 17 Da lot levittene Heman, sønn av Joel, tre fram, og av hans slektninger Asaf, sønn av Berekja, og av Merari-sønnene, deres slektninger, Etan, sønn av Kusjaja. 18 Sammen med dem var deres slektninger av annen rang: Sakarja, Jaasiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Benaja, Maaseja, Mattitja, Eliflehu, Mikneja, Obed-Edom og Je'iel, dørvokterne. 19 Sangerne Heman, Asaf og Etan skulle slå på bronsesymbaler. 20 Sakarja, Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Maaseja og Benaja skulle spille på harpe etter «Alamot». 21 Og Mattitja, Eliflehu, Mikneja, Obed-Edom, Je'iel og Asasja skulle spille på lyre etter «Sjeminit» for å lede sangen. 22 Kenanja var leder for levittene som skulle bære paktkisten. Han skulle lede flyttingen, for han var en kyndig mann. 23 Berekja og Elkana var dørvoktere ved paktkisten. 24 Prestene Sjebanja, Josjafat, Netanel, Amasai, Sakarja, Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds paktkiste, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved kisten.
   
25 Så gikk David, tusenmannsførerne og de eldste i Israel av sted. Med jubel skulle de føre Herrens paktkiste opp fra Obed-Edoms hus. 26 Fordi Gud hjalp levittene som bar Herrens paktkiste, ofret de sju okser og sju værer. 27 David var kledd i en kappe av fint lin. Det var også alle levittene som bar paktkisten, og sangerne og Kenanja, den øverste for sangerne som skulle bære. David hadde også på seg en prestedrakt av lin.
   
28 Slik førte hele Israel Herrens paktkiste opp med jubelrop og støt i bukkehorn, med musikk fra trompeter og symbaler, harper og lyrer. 29 Slik gikk det til da Herrens paktkiste ble ført inn i Davidsbyen. Men Mikal, Sauls datter, kikket ut av vinduet og fikk øye på kong David som danset og lekte, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

18. august 2022

Dagens bibelord

Jesaja 64,6–65,2

Les i nettbibelen

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. ... Vis hele teksten

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. 8Herre, ver ikkje harm, hugs ikkje vår skuld for alltid! Sjå no hit, alle er vi ditt folk! 9Dine heilage byar har vorte til ørken, Sion har vorte ein ørken og Jerusalem ei øydemark. 10Vårt heilage og herlege tempel, der fedrane våre lova deg, har elden svidd av. Alt vi var glade i, er lagt i ruinar. 11Kan du tola dette, Herre, teia og audmjuka oss så djupt? 1Eg hadde svar til dei som ikkje spurde, eg var å finna for dei som ikkje søkte meg. Eg sa: «Her er eg! Her er eg!» til eit folkeslag som ikkje kalla på mitt namn. 2Heile dagen rekte eg hendene ut til eit trassig folk som gjekk fram etter eigne tankar på vegar som ikkje var gode.