Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Krig med ammonittene og arameerne
19En tid senere døde Nahasj, ammonittenes konge, og hans sønn ble konge etter ham.  2 Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj; for hans far viste godhet mot meg.» Så sendte David noen utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Men da Davids menn kom til ammonittenes land for å trøste Hanun,  3 sa ammonittenes feltherrer til Hanun: «Tror du det er for å hedre din far at David sender folk som skal trøste deg? Nei, mennene hans er nok heller kommet til deg for å spionere og utforske og endevende landet.»  4 Da grep Hanun Davids menn. Han barberte av dem skjegget, klippet klærne deres i to opp til baken og sendte dem fra seg.  5 Det kom noen til David og fortalte om mennene. Da sendte han folk i møte med dem, for de var grovt vanæret. Kongen sa til dem: «Bli i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen. Så kan dere komme tilbake.»
   
 6 Da skjønte ammonittene at de hadde pådratt seg Davids hat. Hanun og ammonittene sendte 1000 talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra arameerriket mellom elvene og fra arameerriket Maaka og fra Soba.  7 De leide seg 32 000 vogner og fikk med seg kongen i Maaka og krigsfolket hans. Alle disse kom og slo leir utenfor Medeba. Ammonittene samlet seg også fra byene sine og rykket ut til kamp.
   
 8 Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hærens elitetropper.  9 Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp foran byporten. Men kongene som var kommet dit, sto for seg selv på åpen mark. 10 Da Joab så at fienden truet både forfra og bakfra, valgte han ut noen av de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot arameerne. 11 Resten av hæren overlot han til sin bror Absjai, og de stilte seg opp mot ammonittene. 12 Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, må du komme og hjelpe meg. Og blir ammonittene for sterke for deg, skal jeg hjelpe deg. 13 Vær sterk! La oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer, så får Herren gjøre det som er best i hans øyne.» 14 Så gikk Joab og mennene hans til angrep på arameerne, og de flyktet for ham. 15 Da ammonittene så at arameerne tok flukten, flyktet også de for Absjai, Joabs bror, og kom seg inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.
   
16 Da arameerne så at de var slått av israelittene, sendte de budbærere til de arameerne som bodde på den andre siden av Eufrat, og fikk dem til å rykke ut. Sjofak, hærføreren til Hadadeser, ledet dem. 17 Da David fikk melding om dette, samlet han alle israelittene og satte over Jordan. Han kom mot dem og stilte opp hæren. David stilte opp hæren for å møte arameerne i krig. Og de gikk til angrep på ham. 18 Men arameerne måtte flykte for israelittene, og David drepte mannskapet på 7000 av arameernes stridsvogner og 40 000 mann av fotfolket. Hærføreren Sjofak drepte han også. 19 Da Hadadesers menn så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med David og ga seg inn under ham. Siden ville ikke arameerne hjelpe ammonittene mer.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

18. august 2022

Dagens bibelord

Jesaja 64,6–65,2

Les i nettbibelen

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. ... Vis hele teksten

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. 8Herre, ver ikkje harm, hugs ikkje vår skuld for alltid! Sjå no hit, alle er vi ditt folk! 9Dine heilage byar har vorte til ørken, Sion har vorte ein ørken og Jerusalem ei øydemark. 10Vårt heilage og herlege tempel, der fedrane våre lova deg, har elden svidd av. Alt vi var glade i, er lagt i ruinar. 11Kan du tola dette, Herre, teia og audmjuka oss så djupt? 1Eg hadde svar til dei som ikkje spurde, eg var å finna for dei som ikkje søkte meg. Eg sa: «Her er eg! Her er eg!» til eit folkeslag som ikkje kalla på mitt namn. 2Heile dagen rekte eg hendene ut til eit trassig folk som gjekk fram etter eigne tankar på vegar som ikkje var gode.