Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3

Neste kapittel >
1Budskapet som profeten Habakkuk fikk se.
Retten når ikke ut
     2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope
          uten at du hører,
          skrike til deg om vold
          uten at du frelser?
          
   
 3 Hvorfor lar du meg se urett?
          Hvordan kan du se på ulykke?
          Herjing og vold like ved meg,
          det blir strid,
          det kommer trette.
          
   
 4 Derfor er loven kraftløs,
          og retten når aldri ut.
          For den urettferdige omringer den rettferdige,
          derfor blir retten fordreid.

Kaldeerne
     5 Se på folkeslagene, se dere om,
          forvirr dere selv og vær forvirret!
          For i deres dager gjør jeg en gjerning,
          dere ville ikke tro det om det ble fortalt!
          
   
 6 Se, jeg reiser opp kaldeerne,
          det brutale og raske folkeslaget
          som farer vidt omkring på jorden
          for å innta boliger som ikke tilhører dem.
          
   
 7 Skremmende og fryktelige er de,
          deres rett og heder kommer fra dem selv.
          
   
 8 Raskere enn leoparder er hestene deres,
          villere enn ulver i ødemarken.
          Rytterne deres jager av sted,
          rytterne kommer fra det fjerne,
          de flyr som ørnen på jakt etter føde.
          
   
 9 Alle kommer for å gjøre voldsverk,
          de rykker fram i flokk,
          de samler fanger som sand.
          
   
10 De gjør narr av konger
          og gjør fyrster til latter.
          De ler av hver festning,
          kaster opp en jordvoll og inntar den.
          
   
11 Så drar de videre og blir borte som vinden.
          De fører skyld over seg.
          Deres styrke er deres gud.

Profeten klager over urett
    12 Er ikke du fra gammel tid,
           Herre, min hellige Gud,
          du som aldri dør!
           Herre, du har satt dem til å dømme,
          vår klippe, du har gitt dem fullmakt til å straffe.
          
   
13 Øynene er for rene til å se det onde,
          ulykke orker du ikke å se på.
          Så hvordan kan du se på de troløse
          og tie når den urettferdige sluker
          den som er mer rettferdig enn han selv?
          
   
14 Du gjør mennesket lik fisken i havet,
          lik kryp uten hersker.
          
   
15 De drar dem alle opp med krok,
          haler dem inn med not
          og samler dem i garnet.
          Derfor gleder de seg og jubler.
          
   
16 Derfor ofrer de til noten
          og tenner offerild for garnet.
          For fra dem får de rik fangst
          og fet mat.
          
   
17 Skal de da alltid få tømme noten
          og uten medlidenhet gjøre ende på folkeslag?
Neste kapittel >

04. juli 2022

Dagens bibelord

Efesarane 2,1–10

Les i nettbibelen

1De var ein gong døde på grunn av misgjerningane og syndene dykkar. 2De levde i dei slik ein gjer i denne verda og lét dykk leia av han som styrer i himmelrommet, den ånda som no verkar i dei ulydige. ... Vis hele teksten

1De var ein gong døde på grunn av misgjerningane og syndene dykkar. 2De levde i dei slik ein gjer i denne verda og lét dykk leia av han som styrer i himmelrommet, den ånda som no verkar i dei ulydige. 3Ja, ein gong levde vi alle som dei. Vi følgde lystene i vårt eige kjøt og blod, vi gjorde det vårt kjøt og våre eigne tankar ville. Og vi var av naturen vreidens born liksom alle dei andre. 4Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elska oss med så stor ein kjærleik, 5gjorde han oss levande saman med Kristus, vi som var døde på grunn av misgjerningane våre. Av nåde er de frelste. 6I Kristus Jesus har han både reist oss opp frå døden med han og sett oss i himmelen med han, 7så han i dei komande tider kunne visa kor overstrøymande rik han er på nåde, og kor god han er mot oss i Kristus Jesus. 8For av nåde er de frelste, ved tru. Det er ikkje dykkar eige verk, det er Guds gåve. 9Og det kviler ikkje på gjerningar, så ingen skal skryta av seg sjølv. 10For vi er hans verk, skapte i Kristus Jesus til gode gjerningar som Gud på førehand har lagt ferdige så vi skulle vandra i dei.