Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Josva

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Manasses land
17Ved loddkastingen fikk Manasses stamme tildelt land, for han var Josefs eldste sønn. Makir, Manasses eldste sønn, far til Gilead, var en stor kriger. Han fikk Gilead og Basan.  2 Resten av Manasses etterkommere, sønnene til Abieser, Helek, Asriel, Sikem, Hefer og Sjemida, fikk sine områder, slekt for slekt. Dette var de mannlige etterkommerne av Manasse, Josefs sønn, og deres slekter.
   
 3 Selofhad, sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, Manasses sønn, hadde ingen sønner, bare døtre. Døtrene hans het Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.  4 De trådte fram for presten Elasar og for Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: « Herren påla Moses å gi oss eiendom sammen med våre brødre.» Og de ga dem land sammen med deres fars brødre, slik Herren hadde sagt.  5 Slik falt det ti andeler på Manasse, i tillegg til Gilead og Basan på østsiden av Jordan.  6 For Manasses døtre fikk sin del sammen med sønnene hans; den andre halvparten av Manasses stamme hadde fått Gilead.
   
 7 Manasses grense strakte seg fra Asjer til Mikmetat, midt imot Sikem. Derfra gikk grensen sørover til Jasjub ved Tappuah-kilden.  8 Manasse fikk landet omkring Tappuah, men selve Tappuah, ved Manasses grense, tilfalt Efraims stamme.  9 Videre gikk grensen ned til Kana-bekken, på sørsiden av elveleiet. Byene her tilfalt Efraim midt iblant Manasses byer. Grensen for Manasse gikk nord for elveleiet og endte ute ved havet. 10 Efraim fikk den søndre delen og Manasse den nordre, og begge hadde grense mot havet. I nord støtte de mot Asjer og i øst mot Jissakar. 11 I Jissakars og Asjers land fikk Manasse Bet-Sjean med landsbyene som hørte til, Jibleam med landsbyer, dessuten innbyggerne i Dor med landsbyer, i En-Dor med landsbyer, i Taanak med landsbyer og i Megiddo med landsbyer, alle de tre høydedragene. 12 Men Manasses etterkommere klarte ikke å innta disse byene. Det lyktes kanaaneerne å bli boende i denne delen av landet. 13 Da israelittene siden ble sterkere, satte de kanaaneerne til å gjøre tvangsarbeid i stedet for å drive dem ut.
Josefs hus får skoglandet
14 Josefs etterkommere sa til Josva: «Hvorfor har du gitt oss bare én lodd og én andel som eiendom? Vi er jo et tallrikt folk fordi Herren hittil har velsignet oss.» 15 Josva sa til dem: «Er dere så tallrikt et folk, kan dere gå opp i skogtraktene og rydde jord der, i perisittenes og refaittenes land, siden Efraims fjelland er for trangt for dere.» 16 De svarte: «Fjellandet rommer oss ikke, og alle kanaaneerne nede i dalbygdene har stridsvogner av jern, både de som bor i Bet-Sjean og i småbyene omkring, og de som bor på Jisreel-sletten.»
   
17 Da sa Josva til Josefs hus, til Efraim og Manasse: «Du er et stort folk, og du har stor kraft. Du skal ikke ha bare én del, 18 et helt fjellområde skal du få. Det er skog der, men den skal du hugge. Da blir det ditt, både fjell og dal, og du skal ta landet fra kanaaneerne, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

18. august 2022

Dagens bibelord

Jesaja 64,6–65,2

Les i nettbibelen

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. ... Vis hele teksten

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. 8Herre, ver ikkje harm, hugs ikkje vår skuld for alltid! Sjå no hit, alle er vi ditt folk! 9Dine heilage byar har vorte til ørken, Sion har vorte ein ørken og Jerusalem ei øydemark. 10Vårt heilage og herlege tempel, der fedrane våre lova deg, har elden svidd av. Alt vi var glade i, er lagt i ruinar. 11Kan du tola dette, Herre, teia og audmjuka oss så djupt? 1Eg hadde svar til dei som ikkje spurde, eg var å finna for dei som ikkje søkte meg. Eg sa: «Her er eg! Her er eg!» til eit folkeslag som ikkje kalla på mitt namn. 2Heile dagen rekte eg hendene ut til eit trassig folk som gjekk fram etter eigne tankar på vegar som ikkje var gode.