Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Neste kapittel > |
1Herrens ord som kom til Mika frå Moresjet i dei dagane då Jotam, Ahas og Hiskia var kongar i Juda, det han såg om Samaria og Jerusalem.
Herren openberrar seg til dom 2 Høyr, alle de folkeslag! Lytt, du jord og alt som fyller deg! Herren Gud skal vera vitne mot dykk, Herren sjølv, frå sitt heilage tempel. 3 Sjå, Herren går ut frå sin stad, stig ned og skrid fram over høgdene på jorda. 4 Fjella smeltar under han, og dalane rivnar, som voks når det smeltar for elden, som vatn når det renn utfor stupet. 5 Alt dette på grunn av Jakobs opprør og Israels synder! Kva er Jakobs opprør? Samaria! Og kva er Judas offerhøgder? Jerusalem! 6 Men eg skal leggja Samaria i ruinar og gjera byen om til vinmarker. Eg velter steinane ned i dalen og legg grunnvollane hennar berre. 7 Alle gudebileta hennar skal knusast, alle horegåvene skal brennast, og alle avgudsbileta vil eg øydeleggja. Med horepengar har ho samla dei, og til horeløn skal dei bli. 8 Difor må eg klaga og jamra, gå berrføtt og naken omkring, eg held klage som sjakalen, har sorg som strutsen. 9 For skaden hennar kan ikkje lækjast. No står Juda for tur. Det har nådd til mitt folks port, til Jerusalem. Klage over byane i Juda 10 Kunngjer det ikkje i Gat! Ikkje gråt og klag! Velt deg i støvet i Bet-Leafra! 11 Dra bort naken og med vanære, du som bur i Sjafir! Ho som bur i Saanan, kjem ikkje ut. I Bet-Ha'esel held dei klage, der får de ikkje støtte. 12 Ho som bur i Marot, ventar på lukke, men ulukke frå Herren kjem ned ved Jerusalems port. 13 Spenn hestane for vogna, du som bur i Lakisj! Der var opphavet til synd for dotter Sion, for hos deg er Israels opprør å finna. 14 Difor må du gje skilsmissegåve til Moresjet-Gat. Som ein uttørka bekk er husa i Aksib for Israels kongar. 15 Endå ein gong sender eg ein for å hærta deg, du som bur i Maresja. Til Adullam kjem Israels pryd. 16 Klipp deg og rak deg snau for borna du hadde kjær! Klipp deg snau som ein gribb, for dei er førte bort frå deg. |
Neste kapittel > |
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!