Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Fjerde Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
24Bileam så at det var godt i Herrens øyne at Israel ble velsignet. Derfor gikk han ikke for å søke varsler denne gangen, slik han hadde gjort de andre gangene. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.  2 Bileam løftet blikket og så Israel ligge i leir, stamme for stamme. Da kom Guds ånd over ham,  3 og han bar fram sin visdomstale:
        
          Ord fra Bileam, Beors sønn,
          ord fra mannen med det klare øyet,
          
   
 4 ord fra en som hører Guds tale
          og ser syn fra Den veldige,
          som synker sammen, men med åpnede øyne:
          
   
 5 Hvor vakre dine telt er, Jakob,
          dine boliger, Israel,
          
   
 6 som vide daler,
          som hager langs en elv,
          som aloetrær plantet av Herren,
          som sedrer langs vannet.
          
   
 7 Duggen drypper fra greinene,
          frøet får rikelig med fuktighet.
        
          Større enn Agag skal kongen hans være,
          hans kongevelde skal løftes høyt.
          
   
 8 Gud, som førte ham ut av Egypt,
          har styrke som en villokse.
          Han sluker fiendefolk,
          knuser knoklene deres
          og sårer med sine piler.
          
   
 9 Han har lagt seg til ro, han hviler som løven,
          som løvinnen – hvem vekker dem?
          Velsignet er den som velsigner deg,
          forbannet den som forbanner deg.
        
10 Da flammet Balaks vrede opp mot Bileam. Han slo hendene sammen og sa til ham: «Jeg kalte deg hit for å forbanne mine fiender, og se, nå har du velsignet dem rikt tre ganger! 11 Kom deg nå hjem igjen! Jeg sa jeg skulle vise deg stor ære. Men se, den æren har Herren nektet deg.» 12 Bileam svarte Balak: «Sa jeg ikke allerede til de mennene du sendte: 13 Om Balak ga meg alt sølv og gull han har i huset, kunne jeg ikke gå imot det Herren sier og gjøre noe etter mitt eget hjerte, verken godt eller ondt. Det Herren har sagt, må jeg si. 14 Se, nå drar jeg tilbake til mitt eget folk. Men først vil jeg varsle deg om hva dette folket skal gjøre mot ditt folk i dager som kommer.» 15 Så bar han fram sin visdomstale:
        
          Ord fra Bileam, Beors sønn,
          ord fra mannen med det klare øyet,
          
   
16 ord fra ham som hører Guds utsagn,
          som får kjenne kunnskapen fra Den høyeste
          og se syn fra Den veldige,
          som synker sammen, men med åpnede øyne:
          
   
17 Jeg ser ham, men ikke nå,
          jeg skuer ham, men ikke nær.
          En stjerne stiger opp fra Jakob,
          en kongsstav løfter seg fra Israel.
          Han skal knuse Moabs tinninger
          og skallen på alle sønner av Set.
          
   
18 Edom skal bli hærtatt,
          Se'ir blir inntatt av fienden.
          Israel skal vise sin makt.
          
   
19 En hersker drar ut fra Jakob,
          han utrydder de overlevende fra byen.
        
20 Så fikk Bileam se amalekittene. Da bar han fram sin visdomstale:
        
          Det fremste av folkeslag er Amalek,
          men til sist skal han gå under.
        
21 Da han så kenittene, bar han fram sin visdomstale:
        
          Varig er din bolig,
          ditt reir er lagt på klippen.
          
   
22 Likevel skal Kain fortæres av ild.
          Hvor lenge er det før Assur fører deg i fangenskap?
        
23 Han bar fram sin visdomstale:
        
          Ve! Hvem slipper fra det med livet
          hvis ikke Gud har villet det slik?
          
   
24 Fra Kittim kommer det skip.
          De underkuer Assur,
          de underkuer Eber,
          men også han skal gå under.
        
25 Så sto Bileam opp og dro tilbake til hjemstedet sitt. Balak dro også sin vei.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

18. august 2022

Dagens bibelord

Jesaja 64,6–65,2

Les i nettbibelen

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. ... Vis hele teksten

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. 8Herre, ver ikkje harm, hugs ikkje vår skuld for alltid! Sjå no hit, alle er vi ditt folk! 9Dine heilage byar har vorte til ørken, Sion har vorte ein ørken og Jerusalem ei øydemark. 10Vårt heilage og herlege tempel, der fedrane våre lova deg, har elden svidd av. Alt vi var glade i, er lagt i ruinar. 11Kan du tola dette, Herre, teia og audmjuka oss så djupt? 1Eg hadde svar til dei som ikkje spurde, eg var å finna for dei som ikkje søkte meg. Eg sa: «Her er eg! Her er eg!» til eit folkeslag som ikkje kalla på mitt namn. 2Heile dagen rekte eg hendene ut til eit trassig folk som gjekk fram etter eigne tankar på vegar som ikkje var gode.