Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
Se film

Les mer om BibleProject.

Neste kapittel >

FØRSTE SAMLING (Kap. 1–9) 1
    Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel.
          
   
 2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning,
          til å forstå forstandige ord,
          
   
 3 til å ta imot formaning som gir innsikt
          om ærlighet, rettferd og rett,
          
   
 4 til å gi uvitende vett
          og den unge kunnskap og omtanke.
          
   
 5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom,
          den kloke lære å bruke sin tanke
          
   
 6 så han forstår ordspråk og bildetale,
          vismenns ord og gåter.
          
   
 7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap,
          de dumme forakter formaning og visdom.

Slå ikke følge med syndere
     8 Lytt, min sønn, til din fars formaning,
          forkast ikke rettledning fra din mor!
          
   
 9 For det er en vakker krans om hodet,
          et kjede som pryder halsen din.
          
   
10 Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg,
          
   
11 om de sier: «Bli med oss,
          vi legger oss på lur etter blod,
          vi setter feller for uskyldige uten grunn.
          
   
12 Som dødsriket sluker vi dem levende
          og hele, lik dem som går i graven.
          
   
13 Alle slags kostbarheter skal vi få tak i,
          fylle våre hus med røvet gods.
          
   
14 Våg du lykken din hos oss,
          så skal vi ha felles kasse.»
          
   
15 Slå ikke følge med dem, min sønn,
          sett ikke foten på deres stier!
          
   
16 Foten deres løper lett etter det som er ondt,
          og de er snare til å utøse blod.
          
   
17 For det er nytteløst å spenne ut nettet
          mens fuglene ser det.
          
   
18 Men de ligger på lur etter sitt eget blod,
          de setter feller for seg selv.
          
   
19 Slik går det med alle som jakter på vinning,
          den tar livet av sin eier.

Visdommen roper på gaten
    20 Visdommen roper høyt på gaten,
          lar stemmen lyde på alle torg.
          
   
21 Hun roper ut midt i larmen,
          tar til orde ved byportene:
          
   
22 Dere uvitende, hvor lenge
          skal dere elske uvitenhet?
          Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott
          og dårene hate kunnskap?
          
   
23 Vend dere hit når jeg taler til rette!
          Da lar jeg min pust strømme ut til dere
          og kunngjør ordene mine for dere.
          
   
24 Jeg ropte, men dere ville ikke høre,
          strakte hånden ut, men ingen lyttet.
          
   
25 Dere kastet alle mine råd til side,
          ville ikke lytte da jeg talte til rette.
          
   
26 Derfor skal jeg le når ulykken rammer,
          og spotte når dere blir slått av redsel,
          
   
27 når redsel kommer som et uvær
          og ulykke som en storm,
          når nød og trengsel kommer over dere.
          
   
28 Da skal de rope, men jeg svarer ikke,
          de skal lete, men ikke finne meg.
          
   
29 For de hatet kunnskap,
          de valgte ikke å frykte Herren,
          
   
30 de ville ikke ha mitt råd,
          viste ingen respekt da jeg talte til rette.
          
   
31 Derfor skal de smake frukten av sin ferd,
          bli mette av sine egne planer.
          
   
32 Den uvitende vender seg bort og mister livet,
          dåren er sorgløs og går til grunne.
          
   
33 Men den som hører på meg, bor trygt,
          i ro uten redsel for noe ondt.
Neste kapittel >

27. januar 2023

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.