Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Høgsongen
1 2 3 4 5 6 7 8| Neste kapittel > |
| 1Songen over songane, av Salomo. Ho 2 Å, om han ville kyssa meg med kyss av sin munn! Kjærleiken din er betre enn vin. 3 Angen av oljane dine er herleg, namnet ditt blir aust ut som olje. Difor likar jentene deg. 4 Ta meg med! Lat oss springa! Kongen har ført meg inn i sine rom. Lat oss jubla og gleda oss over deg, lat oss prisa din kjærleik høgare enn vin. Med rette likar dei deg. 5 Svart er eg, men søt, de Jerusalems døtrer, svart som Kedars telt, som Salomos teltdukar. 6 Sjå ikkje på at eg er så svart, at sola har brent meg. Sønene til mor mi var harde mot meg, dei sette meg til å vakta vinmarkene. Mi eiga vinmark har eg ikkje vakta. 7 Sei meg, du som eg elskar, kvar gjeter du? Kvar kviler du ved middagstid? Kvifor skulle eg gå som ei kvinne med slør der venene dine gjeter sauene? Han 8 Om du ikkje veit det, du vakraste av kvinner, følg spora etter flokken og gjet kjea dine innmed gjetarhyttene! 9 Eg vil likna deg med ei hoppe mellom faraos vogner, mi kjære. 10 Fine er kinna dine mellom perlesnorene, halsen din med kjede rundt. 11 Snorer av gull skal vi laga deg, med sølvperler på. Ho 12 Når kongen er hos meg, angar nardussalven min. 13 Kjærasten min er ein myrrakvist, han overnattar mellom brysta mine. 14 Kjærasten min er ein klase hennablomar på En-Gedis vinmarker. Han 15 Så vakker du er, mi kjære! Så vakker du er! Auga dine er duer! Ho 16 Så vakker du er, kjærasten min, så god, og vårt leie så grønt! 17 Sedrar er bjelkar i vårt hus, sypressar er tak og himling. |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!