Bures!
Vállje linnjás muitalusa, ja de bláđe vuloslohkat ja gullat dan.
Giellaválljemis badjin, olgeš bealde, sáhtátválljet giela.
Abraham og Isak
Abram var gammel, og Sarai fikk ingen barn.
Likevel sa Gud: «Du skal bli far til mange folkeslag.
Fra nå av skal du hete Abraham – far til mange.
Sarai skal hete Sara – mor til konger.
Lev for mitt ansikt – vær hel i alt du gjør!»
Årene gikk, men omsider ble det slik Gud hadde lovet.
Saras mage vokste, og hun lo av glede.
Da sønnen ble født, kalte hun ham for Isak.
Navnet betyr «han skal le».
Den lille gutten vokste, til glede for alle.
Men en dag satte Gud Abraham på prøve.
Gud sa: «Abraham! Ta med deg Isak,
sønnen din som du er så glad i,
dra til Moria-fjellene for å ofre til meg,
og bruk sønnen din som offerlammet!»
Det var en mørk natt for Abraham.
Men neste morgen gjorde han eselet klart,
tok med seg ved og mat, tjenere og sønnen.
Etter tre dager så de fjellet de skulle til.
Han tok bare med seg veden og Isak opp.
De gikk sammen, de to, og Isak sa:
«Du far? Hvor er offerlammet vårt?»
«Gud vil se seg ut et lam», svarte Abraham.
De gikk videre opp mot fjellet, de to.
Oppe på fjellet bygde Abraham et alter,
la veden på plass og gjorde alt klart,
men ingen offerlam dukket opp.
Da tok han Isak, la ham på alteret,
la sønnen som han var så glad i, på veden,
løftet kniven, så bort, var klar.
Da ropte Herrens engel: «Stans!
Gjør ikke gutten noe!»
Og da Abraham så seg rundt,
så han en vær som hang fast i et kratt bak ham.
De la væren på veden, ofret og brant den.
Da ropte Herrens engel igjen:
«Fordi du gjorde dette og ikke sparte
din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt.
Slekten din skal bli tallrik som stjernene.
Fordi du hørte på meg,
skal alle folkeslag velsignes ved deg.»
Da gikk Abraham og Isak tilbake.
De fant tjenerne og eselet og kom seg hjem til Sara.
Der ventet nyheten om at ei jente var født
hos en av slektningene i Nahors by.
Hun het Rebekka.
«Fremtiden ser lys ut, Isak»,
sa Sara til sønnen sin, og smilte.
Les historien i Bibelen
1Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde Herren for Sara. 2Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham. 3Abraham ga sin nyfødte sønn, som Sara hadde født ham, navnet Isak. 4Og Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde pålagt ham. 5Abraham var hundre år gammel da han fikk Isak, sønnen sin. 6Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le. Og alle som hører dette, kommer til å le med meg.» 7Og hun sa: «Hvem kunne sagt til Abraham at Sara skulle amme barn! Men nå har jeg født ham en sønn på hans gamle dager.»
1En tid etter at dette hadde hendt, satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» 2Da sa han: «Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker, og dra til landet Moria! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene. Jeg skal fortelle deg hvilket.» 3Og Abraham sto tidlig opp neste morgen, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og Isak, sønnen sin. Han kløvde ved til brennofferet, og så ga han seg i vei til det stedet Gud hadde sagt ham. 4Den tredje dagen så Abraham opp og fikk øye på stedet i det fjerne. 5Da sa Abraham til tjenesteguttene: «Slå dere til her med eselet. Jeg og gutten vil gå bort dit og tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.» 6Abraham tok offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to. 7Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, sønnen min.» Han sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er brennofferlammet?» 8Abraham svarte: «Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min.» Og så gikk de sammen, de to. 9Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. 10Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å slakte sønnen sin. 11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg!» 12Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.» 13Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kratt like bak ham. Abraham gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin. 14Abraham kalte dette stedet « Herren ser». Den dag i dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se.» 15Da ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen for andre gang 16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, 17vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendens porter. 18Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg.» 19Så gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene sine. De dro av sted sammen med ham til Beer-Sjeba. Og Abraham ble boende i Beer-Sjeba. 20En tid etter at dette hadde hendt, ble det meldt Abraham: Se, Milka har også født sønner til din bror Nahor: 21Us, den førstefødte, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram, 22Kesed, Haso, Pildasj, Jidlaf og Betuel. 23Betuel ble far til Rebekka. Disse åtte fødte Milka til Nahor, Abrahams bror.